Reisebrev.Posted by Mannskapet Mon, July 27, 2009 02:56:24Ja så har hverdagen innhentet oss igjen. Det ble to hektiske uker etter hjemkomsten, med tømming av båt,vasking og flytte inn på hytten igjen, klippe plen og hekk, luke bed som ikke har vert rørt på et år. 3 Visninger på båten og vips så var den solgt. Så nå er Endely bare historie med en masse gode minner som en kan se tilbake på. Det har vært et fantastisk flott år med masse opplevelser. V i har også på turen truffet masse gode seilervenner som vi håper vi kan ha kontakt med i fremtiden også. Vi kommer nok til å være uten seilbåt en stund, men seile skal vi ikke gi oss med for det. Med gode venner og famile som har seilbåt blir det nok ikke vanskelig å få være med på seilturer. Endely kommer nok til å seile på langtur igjen, for Irene og Geir som har kjøpt båten har planer sammen med sine 3 barn i alderen 10 - 14 år å reise på langtur med båten, som kommer til å få nytt navn. "Horizon Hunter". Båtens hjemmehavn blir nå Askøy seilforening.
Vi alle fire Eli,Erik,Elisabeth og Bjørn-Åge ønsker Irene og Geir sammen med barna lykke til med båten, planlegging og langturen når den starter.
Sammtidig takk til alle som har fulgt med oss på bloggen.
Reisebrev.Posted by Mannskapet Mon, July 06, 2009 12:57:13Ja så er det atter en ny morgen, og det kribler litt. Det er blitt torsdag den 18 juni og nå skal vi forlate den siste utenlandske havnen på vår ferd. Neste gang vi kommer til land blir det norsk jord under beina. Vi er tre båter som er klar for å bli sluset ned til den siste slusen som vil gi oss saltvann under skroget igjen. 2 norske båter og en østeuropeisk, som har Bergen som mål. Det blåser en del og når portene åpner seg i den siste slusen må vi gi på for å komme trygt ut. Vel ute er det inn med alle fendere og tauverk og klargjøre for det siste havstykket Nordsjøen. Vi gleder oss. Som sagt det blåser og nå skal det seiles.Ut med seil og avgårde Kåre. Som vanlig Raphsodye in Blue først og Endely etter, men denne gang blir det ikke snakk om at Ole Kristian skal komme til Norge mangen timer før oss. Nå skal vi vise at Endely også kan seile. Ut bærer det og farten er oppe i 8 knopp (litt medstrøm har vi nok) og vi koser oss. Etter noen timer er den Scotske kyststripen langt bak oss og vi er igjen på havet. Det blir en flott seilas time etter time, men ut på ettermiddagen dabber vinden og vi er snart nede i 3 knopps fart. Skipperen har bestemt at senest klokken 15.00 lørdag den 20 juni skal vi klappe til kai i Bekkjavik. Så motor må startes og vi motorseiler mens vi sakte men sikker siger forbi Rhapsodye som ikke har klart å seile i fra oss denne gang. Ombord i Rhapsody har de mest sansylig en middagslur for der er ingen reaksjon fra Ole Kristian og etter en stund ligger de 4 nm bak oss ,hehehe. Vinden kommer tilbake og vi kan slå av motoren. Det blir natt som ikke er natt for det er nesten like lyst som om det skulle være dag. Vi passerer en masse plattformer på vår seilas. Det er nå man skjønner hvor stor olje og gass aktivitet som er i Nordsjøen på engelsk og norsk sektor. Vi må jo nesten seile slalom mellom plattformene. Torsdag blir fredag og natt til lørdag passerer vi norske plattformer. På styrbord side Grane og på babord side Heimdal to plattformer som Bjørn-Åge har jobbet på og 75 nm lenger nord Brage som har vært fast arbeidsplass i nesten 2 år før vårt eventyr startet. Håper at muligheten til å komme tilbake der er til stede. En flott plass med masse gode arbeidskollegaer. Men foreløpig må vi konsentrere oss om seilingen. Natt blir igjen dag og vinden svinner hend og " JernErna" skal atter en gang få være med på showet. Det blir hennes fortjeneste at vi klarer å holde målet til skipperen. Snart kan vi skimte Slotterøy fyr og da vet vi at det er ikke lenge igjen. Siden " JernErna" nå har brummet noen timer er det godt og varmt vann og skipperen bestemmer at alle som lukter skal dusje før vi klapper til kai. Og det gjaldt alle sammen. Klokken 14.45 klapper vi til kai, det vil si uten på Rhapsodye som atter en gang var først i havn men måtte denne gang bruke alle sine 145 hk på motoren for å klare en time eller to før oss. Vi visste at famile og venner var på vei nedover til oss i sine båter så i dag blir det stor gjennsynsfest. Berit er ombord i Rhapsody, Jarle må hjelpe Anita som kommer ned alene med deres Bavaria 38 foter og like bak kommer Britt og Erik i sin Hannsebåt. Krista,Rolf,Grete og Idar kommer fra Sandtorv i sin Uttern. I mellomtiden går Elisabeth og Bjørn-Åge for å hilse på Asta og Øystein på Bekkjavik Gjetegiveri. Det er tross alt på grunn av dem vi er i her. Det var en lovnad vi gjorde da vi forlot Norge.. Asta og Øystein var første stopp på vår ferd og det skulle også bli den siste. Stor gjensysglede som ble feiret med en flaske champagne og nøkkel til en suite med stooor seng hvor mann slipper å åle seg ut av sengen. Ettter inspeksjon der ( mest lyst til å prøve sengen) samlet vi oss alle i seilbåten til Britt og Erik og den store gjennsynsfesten var igang. Er mann med båt i Bekkjavik bør mann i hvertfall spandere seg et måltid på gjestegiveriet, for der får du både god service og god mat. Dette er er en opfordring til alle gjestebåter. Og vi hadde selvfølgelig bestilt bord på forhånd. Etter en laaang fering i båten til Britt og Erik,Samlet vi oss alle 12 rundt bordet på gjestegiveriet og hadde et fantastisk måltid. Senere fikk også Asta og Øystein tid til å slå seg sammen med oss etter en lang og travel dag.
Dette ble en flott avsluttning på vår tur og vi takker familie og venner for en flott velkomst. Tusen takk til Asta og Øystein for alltid sin gjestfrihet.
Og selvfølgelig takk til alle som har fulgt med oss på bloggen på ferden.
Her 3 båter klar for Nordsjøen.
Et siste bilde av Scotland
Et forsøk på bilde av 2 plattformer tatt om natten.Ikke så lett med bevegelse i båten.
Slotterøyfyr i sikte.
Her fra gjestegiveriet Beritt,Elisabeth,Ole Kristian og Anita.
Og her alle tilbords uten om skipperen som tar bilde.Forresten der er gjennskinn av ham på bilde på veggen.
Dessverre var gjennsynsgleden så stor at vi glemte å ta bilder i båten til Brit og Erik, men jeg tror Jarle tok noen bilder så de for komme senere.
Reisebrev.Posted by Mannskapet Wed, July 01, 2009 11:44:21Neste morgen var vi klar for å starte på ferden gjennom Caledonien Kanalen. Slusingen startet klokken åtte om morgenen og holdt på hele dagen frem til halv seks på ettermiddagen. Vi roet ned og spiste en bedre frokost mens de første båtene seg inn i sluse nr. 2, og det burde vi ha gjort også. For neste gang sluse 2 var klar for opplsusing var klokken blitt halv ti. Etter den seilte vi vi et stykke (for motor selvfølgelig) til første hindring tok oss. En jernbanebro, og vi fikk beskjed om at det ville ta en 20 minutter til den ble åpnet slik at vi kunne starte på den store oppstigningen. 6 sluser som ligger som trappetrinn. 20 minutter ble nesten 2 timer. Men endelig svingte broen til side og vi kunne sige inn i slusen. Elisabeth stod på land klar til å ta i mot oss. Så bar det oppover sluse etter sluse. Vi var to seilbåter på denne ferden. Vi først og den andre bak. Vi oppdaget fort at å være fremste båt ikke var noe fordel, for strømmen var sterkest der. Når slusen ble fylt opp ble det mye jaging, men etter at en spring ble benyttet gikk det mye bedre. Tydligvis er dette en stor turistatraksjon, for så mange bilder som det ble tatt av oss på vei opp slusene, skal du lete lenge etter. Men endelig er vi oppe og vi kan seile videre på kanalen frem til nye sluser som førte oss opp på innsjøen Loch Lochy. Mens vi seilte bortover kanalen kunne vi skimte Fort William der nede. En smule snålt. Etter timer hvor kanalen slynget seg gjennom vakkert landskap ble vi så sluset opp i Loch Lochy. Vi valgte og seile tvers over innsjøen til neste sluse. Seilbåten som hadde lagt bak oss hele tiden, benyttet nå skjangsen til å passere oss. En Janneau DS 54 foter med større motor enn oss. Tydelig visste han noe som vi ikke viste. For i andre enden av innsjøen var der kunn en liten flytekai som de hadde okkupert, for vi viste at lenger ville vi ikke rekke den dagen. Vi prøvde oss på noen flytekaier med uteliggere som lå på innsiden. Seg forsiktig inn til den ytterste uteliggeren mens alarmen hylte. Men med de knappeste marginer med vann under kjølen og en uteligger som knapt rakk oss midtskips følte vi oss ikke trygge. Vi visste at det skulle blåse kraftig opp til kvelden og da ville vi få vinden rett inn i siden. Jarle gikk på land og sjekket bunnforholdene og kunne bare konstantere at det var enda grunnere litt lenger inne. Her var det tydlig beregnett for flatbunnede båter. Elisabeth satte på seg sitt sjarmerende smil og kontaktet slusevakten og forklarte problemet, og selvfølgelig ble han mo i knerne og problemet var løst. Vi fikk fortøye ved inngangen til lusen og skipperen kunne puste lettet ut. Så ble det deilig nystekt kylling som stod ferdig i ovnen. Senere tok vi oss en luftetur og besøkte stedets eneste pubb. En 100 fots pram som var gjort om til restaurant og pub.
Neste morgen fortsatte ferden, men denne dagen var vi klar klokken åtte. Smøg oss inn slusen mens vi skjønte at i den andre båten hadde de forsovet seg. Hehehe. Nå skulle vi få et forsprang. Etter en halv time kommer vi frem til en bro som vi forventet skulle åpne seg ganske kjapt siden der ikke var såmye biltrafikk. Men hva skjer? Brovakten har forsovet seg og de må sende en annen vakt, og vi må vente en time fortøyd til en brygge med så mye fuledritt at Elisabeth holder på skli i vannet når hun hopper ned på den for å fortøye båten. Når endelig reservevakten kommer får vi en unskyldnig og beskjed om at broen snart vil åpne, vi venter bare på en seilbåt til, og ikke lenge etter kommer vår kjære følgesvenn siger pent forbi oss og broen åpner. Kjempe.
Etter at vi har krysset en liten innsjø Loch Oich begynner vi på nedslusingen mot Fort Augustus for så å komme ut i Loch Ness hvor vi selvfølgelig forventer å få se sjøormen. Vel ute i Loch Ness begynner det å regne og håpet for å se sjøormen stiger. Har hørt at han liker seg oppe når det er fukt i luften. Etter en time begynner håpet å dale, men pluttselig skriker Bjørn-Åge til ( han ser jo det meste når han seiler) se fremme til babord. Jo riktig der er det noe. Jo det er sjøormen, 2 ganger fikk vi se den. Vi er lykklige i Endely. Etter kryssingen av Loch Ness og sluset ned til nest siste sluse i Inverness treffer vi igjen Rhapsodye in Blue og vi forteller vår fantastiske historie, men ingen tror oss. Dere for selv bedømme, vi har jo fotografert den.
Her er vi inne i sluse nr. to med våre følgesvenner bak.
Og oppslusingen er i gang.
Her jernbanebroen som holdt oss i ro ikke 20 minutter men 2 timer.
Her åpner broene seg og de 6 slusene åpenbarer seg.
Fra den ene slusen til den andre.
Litt høydeforskjell ?
Så seiler vi avgårde.
Og langt der nede ligger Fort William.
Flott , ikke sant ?
Kapteinen har det ganske behagelig. Det er mannskapet som må ta støyten.
Næmen er det ikke sjøormen ?
Jo, der er den igjen. Håper dere tror oss nå alle tvilere.
Nei hvem er det vi har tatt igjen. Selveste Rhapsody in Blue. Øs Pøs.
Reisebrev.Posted by Mannskapet Tue, June 30, 2009 11:56:07Vi hadde en koselig stund i Oban Marina, som ble avsluttet med en nydelig havets tallerken som bestod av kamskjell,blåskjell,østers,laks (sikkert scotsk ) og sjøkreps. Planen var å ta en tur inn til Oban by neste dag, men etter å ha blitt kaldt opp på radioen av Ole Kristian som gikk til Fort William dagen før, bestemte vi oss raskt om å komme oss kjapt avgårde. De hadde komt forseint til første slusen, og måtte ligge for anker på utsiden som ikke var noe serlig. Vi bestemte oss kjapt at noe anker skulle ikke vi rote med og etter en rask frokost bar det avgårde. Vi har ca 29 nautiske mil til vi er fremme. Delfiner er det slutt på, vi har i hvertfall ikke sett noen, men til gjengjeld har vi sett en god del sel. Det ble igjen en flott motor tur. Her er mye urørt natur. Her ligger ikke hyttene tett som paddehatter slik som hjemme. Å seile innover fjorden var som å seile på et fjellvann hjemme. Ikke at jeg har gjort det, men naturen rundt deg ga en følelse av å være på fjellet og ikke i en fjord med saltvann. Fremme i tide ble vi tatt imot av en spesielt hyggelig slusedame, og etter at avgiften for å få lov til å ferdes gjennom slusene og det scotske gjesteflagget var kjøpt inn ble vi sluset opp første trinn hvor vi måtte ligge til neste dag før ferden kunne gå videre. Vi fikk plass på utsiden av en mer eller midre utranskjert dykkebåt. Senere møtte vi Ole Kristian og Hans som mønstret på i Oban. De lå noen sluser lenger oppe og vi møttes på stedets eneste pub. Elisabeth som nå kunn har vert omgitt av mannfolk i månedsvis fant ut at fire mannfolk fikk klare seg alene. Hun valgte freden alene ombord. Lei av båtprat og ellers det mannfolk snakker om. Vel vi er som sagt kommet hjem og her er mye å ordne opp i så dette for være nok for denne stund, men fortvil ikke flere reisebrev fra resten av opplevelsene kommer.
Her har vi Jarle som sørger for at vi kommer oss trygt avgårde. Her under tak mens det regner ute.
På Port Ellen var det Rugbyfestival på stranden. Og her ser vi to av lagene i aksjon. Rugby er stor sport i Scotland.
Ja selv jentene spiller rugby.
Her et bilde av byen Port Ellen som ligger på øyen Aysley (mulig skrevet feil har ikke kartet forran meg) , men på denne øyen ligger whisky destilleriene nesten tett som haggel. Dessverre var ingen åpen da vi var der , men vi fikk drukket en meget spesiel whisky som utales Lafroid, men skrives ikke slik.
Her byen fra en annen vinkel. Er vel mer en landsby enn en by.
Her paserer vi ett av mange fyr på vei mot Oban. Klokken er 5 om morningen og vi skal igjennom et såkalt trangt sund og her skal det være bra strøm. Strømmen er med oss hvilken fart klarer vi ?
10,5 knopp. Så fort har nok ikke Endely gått for motor før.
Her et av mange whiskydestillerier.
En vakker dag på vei til Oban
Her fremme i Oban.
Og her forlater vi Oban med kurs mot Fort William.
Og her er vi fremme. Sluset opp første sluse av Caledonien kanalen. Nå har vi ferskvann under kjølen.
Der fremme ligger neste sluse som vi starter på i morgen. Følg med, følg med.
Reisebrev.Posted by Mannskapet Thu, June 25, 2009 23:16:57Vi er nå vel tilbake i Norge etter atter en flott seilas .
Det vil komme en siste utfyllende reisebeskrivelse så snart vi har fått summet oss og er ferdig med alle velkomst klemmene.
Hilsen Elisabeth Og Bjørn Åge
Reisebrev.Posted by Mannskapet Sun, June 14, 2009 23:08:47Vel annkommet Oban etter 9,5 timer fra Port Ellen
Vi startet fra Dublin 12 juni kl. 05.00 Vi har hele tiden hørt om de sterke strømmene i Irske sjøen og tok høyde for dette da vi sartet, men vi er litt usikker på om dette med strømmene kanskje er litt overdrevet for vi drev fremover fra 5,5 til 8 knp. hele tiden.
Vi hadde så godt driv i båten at vi fant ut at v i skippet Belfast og gikk direkte til Port Ellen i Skottland. Annkom Port Ellen kl. 04.55 den 13 juni og var vel fornøyd da vi krøp tilkøys en time senere passe trøtte alle sammen.
Vi hadde stort sett tørt fint vær, bortsett fra en time hvor Elisabeth stod til rors og guttene satt tørt og godt under dekk med varm kakao. Ja de vet og ordne seg karene.
Det har gått med reser fart hvorpå båt og mannskap er preget av en tanke hjemlengsel , og vi er nå ankret opp i Oban, vel 20 nm fra Port Williams hvor vi da skal gå inn i første slusen til Caledoniekanalen
Vi koser oss med ett godt glass vin (vel noen synes wiskeyen er bedre ) og er vel førnøyd med distansen vi har gått så langt på veien hjem.
Går videre imorgen ettermiddag og regner med og begynne på kanalen på tirsdag.
Oss og Jarle
Reisebrev.Posted by Mannskapet Thu, June 11, 2009 16:41:05Ja da var vi kommet i Dublin. Forlot Crosshaven kl. 05.00 mandag morgen med ikke de alt for gode værmeldingene. Vi hadde som vanelig vinden rett imot, så det ble igjen motoren som drev oss frem. Stoppet i East Dunmore for natten . Dette er ingen lystbåthavn men en fiskehavn. Men vi fortøyde utenpå en fisketråler som hadde sett sine bedre dager,men ett veldig hyggelig mannskap ombord.
Etter noen timer søvn var målet Dublin. Vi hadde en stort sett flott tur, litt regn innimellom og selvfølgelig vind i snuten så igjen ble det motor.
Ankom Dublin kl. 24.00 lokal tid etter vel 19 timer og 102 nm.Det ble en time ved roret og to timer hvile nå¨da Jarle er kommet ombord og vi synes det er luksus.
Starter imorgen fredag videre til Belfast, vel 80 nm. og så mot Oben i Scottland neste.
Litt usikker med wi-fi på veien så vi vil oppdatere når vi har anledning.
Elisabeth, Bjørn Åge og Jarle
Reisebrev.Posted by Mannskapet Sun, June 07, 2009 15:03:05Etter en og en halv dag i Kinsale skulle no ferden gå videre til Dublin.
Dette var ett strekke på 174 NM som vi ville ta i ett. Vi ville få motstrøm
i 6 timer, med i 6 timer osv. men regnet med å kunne klare det på 1 døgn
og 11 timer. Skulle gjerne ha vært lengre i Kinsale da dette er en kjempekoselig
liten by.Men værmeldingen viste at det skulle være gunstige vindforhold de
neste to dagene for så å bli dårlig. Kl. 07.00 , 4 juni gikk vi ut av havnen i Kinsale.
Da vi kom ut av elven ble vi en tanke betenkt for her var det mye mer vind enn
meldingene hadde sagt, men vi satte avgårde videre.
Etter noen timer med motvind på 22 knp. delvis stor sjø så det hørtes ut som vi skulle
brekke i to og en fart på 2,5 til 3,5 knp. begynnte vi å diskutere hva vi skulle gjøre.
Vi fant ut at vi ville å gå videre for vi hadde vel ett håp om at vinden ville gi seg.
Da vi kom på høyde med innseilingen til Crosshaven brakk vi inn da det ikke så ut som
om været ble noe bedre.
Så her ligger vi fremdeles og venter, men håper å komme oss videre om en dag eller to
Vår gode venn Jarle som skal være med oss videre på turen hjem er ventet ombord idag
med toget fra Dublin. Han fikk en tanke lengre reise enn forventet, men VÆRET kan ingen
gjøre noe med.
Først må vi få presentere " Pricilla " som var med oss ett og ett halvt døgn i havet.
Kinsale
Ett fransk par som lå utenpå oss med en flott treseiler bygget i Grimstad. De var på vei til Norge og var totalt Norgesfrelste. ( skjønner det meget godt )
Den hadde fått navnet Skøieren og hadde også norsk vimpel.
Litt av ett skue da denne seilskuten kom inn i havnen. Vi har truffet denne ved flere anledninger på Kanariøyene.
